Supervikaren


I januar kom Ingrid Brandsæter inn som et friskt pust i menigheten. Til sommeren forsvinner hun igjen – etter flott innsats som menighetspedagog i en tid med pandemi, nedstengning og ytterst få fysiske møter med rælingsfolk.

Tekst: Morten Sjølli
Foto: Ine Moen
 

 

Fakta:
Ingrid Brandsæter
Stilling: Menighetspedagog (vikar)
Alder: 25 år
Bakgrunn: Oppvokst på Kirkerud i Bærum. Utdannet grunnskolelærer.
Sivil status: Kjæreste

Et fåtall i våre menigheter har fått anledning til å møte den vikarierende menighetspedagogen fysisk – men desto flere er det som har gledet seg over hennes og kollegenes kreative digitale arbeid. På Facebook, Youtube og Instagram har Ingrid & co boltret seg med blant annet flanellograf og fingerdokker for å lære de minste om Gud og Jesus og det som hører til. Blant annet i digitale gudstjenester har Ingrid avslørt at hun også virkelig kan synge.
–Jo, sang betyr mye for meg! Synger i gospelkor nå – gospel er gøy, sier hun.

Naturlig valg
Ingrid er ikke i tvil om at hun kommer til å minnes månedene som menighetspedagog i Rælingen med glede. 25-åringen – hun rundet et kvart hundre år den dagen dette intervjuet fant sted – er utdannet grunnskolelærer. Men etter et halvt års innsats i barneskolen følte hun at det kanskje ikke var der hun skulle være. Med en mor som er kateket og en søster som er prest, og masse positiv egenerfaring innenfor barne- og ungdomsarbeid, var det ikke så fjernt å prøve seg som menighetspedagog. Som tenkt, så gjort – hun søkte på vikariatet i Rælingen og fikk jobben.
–Selv om jeg ikke har møtt så veldig mange folk her i Rælingen, har jeg et veldig godt inntrykk av menigheten.
–Men hva med kirkens ansatte – dem har du jo hatt mye med å gjøre?
–Jeg er virkelig takknemlig for at jeg har fått jobbe sammen med en leken og hyggelig gjeng som virkelig byr på seg selv. De tar seg lite høytidelig til å jobbe innenfor kirken. Dessuten synes jeg folk her i Rælingen tar det litt mer med ro og har bedre tid enn det jeg er vant med fra Oslo, sier hun.

God miks
For en menighetspedagog som skal jobbe primært mot barn og ungdom, er det selvsagt litt trist at hun ikke har hatt et eneste fysisk møte med noen rælingsbarn i de månedene hun har jobbet her. Noen ungdommer har hun møtt, og kanskje rekker hun å være med på en konfirmasjonsleir dersom samfunnet åpnes før hun takker av.
–Jeg håper virkelig at det skjer, sier hun.
–Hva venter på andre siden av sommeren, når vikariatet her i Rælingen er over?
–Sannsynligvis er jeg student igjen.
–Og om noen år?
–Det er gode muligheter for at jeg er menighetspedagog. Erfaringene er positive – jobben er morsom med en fin miks. Jeg setter pris på variasjon og fleksibilitet. 
–Ja, hvordan har en typisk arbeidsdag vært for deg under pandemien?
–Den har for eksempel bestått av å skrive mailer og annet kontorarbeid, webinar, innspilling og redigering av innslag som skal sendes digitalt. 

Tilstedeværende kirke
–Hva mener du bør være kirkens mål her i Rælingen?
–Det er viktig at kirken er tilstede for alle kommunens innbyggere; at den gjør seg kjent og formidler at den kan tas i bruk. Kirken skal si «velkommen» og være lett å komme til, enten man vil komme av og til eller mer fast.
–Din melding til rælingens unge?
–At de er velkomne til å komme til kirken, slik de er, uten at du trenger å gjøre seg til noe annet. Kirken skal tilby kjærlighet og fellesskap.

Fart og spenning
Ingrids liv består også av mye idrett. Toppturer på randonee-ski og sykkelturer på ny, fulldempet sykkel dekker behov for fart og spenning. 
–Og da er det jo naturlig å be deg om å gi en kort beskrivelse av deg selv…
–Energisk, litt tøysete, men strukturert.
–Men du er faktisk den eneste jeg kjenner som frivillig har badet i Nitelva. Fortell, fortell...
–Jeg og en konfirmant lovte å hoppe i elva når innsamlingen under fasteaksjonen passerte 30.000 kroner. Jeg visste ikke hvor ekkel og gjørmete elva var før vi gikk uti.
–Respekt. Stuntet gjentas neppe?
–Nei.

Gode erfaringer
Ingrid poengterer at månedene i Rælingen har gitt henne mange gode jobberfaringer.
–Ikke minst har det vært veldig gøy med den digitale satsingen. Jeg tror vi etter pandemien vil gå mot mer bruk av digitale plattformer. Vi i staben har hatt det veldig moro, og jeg tror at de som har sett på, også har hatt synes at dette har vært i hvert fall litt gøy. Etter den oppturen jeg har hatt i Rælingen, blir det selvsagt trist å slutte. Men jeg tar med meg alt det positive jeg har opplevd og tenker at jeg har hatt det veldig bra, sier hun.
–Hvor finner vi deg sånn på mellomlang sikt?
–Sannsynligvis på Sørlandet, der jeg har både foreldrene mine og kjæresten min.
Avslutter Ingrid Brandsæter, som vi kommer til å ha i menigheten noen få måneder til. I det minste kan vi glede oss over hennes kreativitet og formidlingsglede på digitale plattformer – i beste fall blir det etter hvert også fysisk tilstedeværelse i gudstjenester, babysang og mer til.

Tilbake