Konfirmasjonstiden har vært veldig annerledes enn jeg hadde sett for meg, sier Sebastian. Den fotballinteresserte 14-åringen har vært konfirmant i en spesiell tid. Nå blir det konfirmantleir, og han har trua på at det blir bra. Så lenge vi får nok fritid, og vi får spille fotball.
Tekst og foto: Monika Skaalerud
Fakta:
Navn: Sebastian Sundby Akselsen
Alder: 14 år
Skole: Sandbekken ungdomsskole
Aktuell som: Konfirmant i Rælingen
Interesser: Fotball.
Kan vi kalle dem "pandemi-konfirmanter"? De har hatt et veldig annerledes konfirmant-opplegg, konfirmantene som i august og september skal stå til konfirmasjon i kirkene våre i Rælingen.
De har nesten ikke satt sine ben i kirkene. Det har de rett og slett ikke fått lov på grunn av smittevernregler.
Konfirmantansvarlige har blitt nødt til å tenke nytt, og læringskurven på digital kompetanse har vært bratt. Fra januar til juni har ansatte og ungdomsledere streamet LIVE fra et provisorisk stue-studio i Øvre Rælingen kirke gjennom YouTube-kanalen «Viruskirken».
Noen få, og meget modige konfirmanter har vært med som gjester, og sendingene har hatt leker, korte filmsnutter, uhøytidelige konkurranser og mye annet.
Sebastian Akselsen er en av årets «pandemi-konfirmanter».
Jeg synes jeg har fått med meg ganske mye, selv om det har vært sendt på YouTube, sier Sebastian. Han innrømmer at det var en liten skuffelse når det ble klart at konfirmanttiden ikke ble så sosial som han hadde trodd. «Jeg hadde gledet meg til å være her i kirka og bli kjent med nye folk. Ja, og dere som jobber her. Og å være med på gudstjenester og sånn.» Som de fleste skoleelever har også Sebastian hatt store deler av skoleåret på Teams. Når kirken valgte bort Teams og Zoom som undervisningsplattformer var det for at det ikke skulle ligne for mye på det ungdommene knyttet til skolen. Sebastian har fulgt flere av sendingene fra Viruskirken på sin iPad liggende i senga, sikkert i likhet med flere av de andre konfirmantene.
«Det hadde sikkert vært fint å sett på sammen med noen kompiser, men det har egentlig ikke vært i tankene mine», sier Sebastian når kateketen spør om det ikke ville vært gøy å følge sendingene sammen med noen.
Sebastian valgte konfirmasjon i kirka mest fordi det er en tradisjon i familien, i alle fall på morssiden, og «hvis jeg skulle trodd på en religion, hadde det vært kristendommen», som han så fint sier det selv. Han er fornøyd med valget om konfirmasjon i kirken, og vil anbefale andre å gjøre det samme. Spesielt nevner han at det ikke har vært så strengt som han så for seg, at det er en god mulighet til å bli kjent med andre og til slutt at de ansatte har gjort en god jobb.
«Tre ord som oppsummerer konfirmasjonstiden så langt?» sier han når han blir spurt, «det må bli: annerledes, morsomt og interessant»
Unggutten som spiller fotball på Rælingen gleder seg til konfirmasjonsdagen i september. Han skal konfirmeres i Øvre Rælingen kirke. Håpet er at det da vil være mulig å invitere hele familien til feiring både i kirken og etterpå. «Det blir gøy, men jeg håper ikke mamma skal holde tale». Og han har foreløpig ikke tenkt at han selv skal holde noen tale heller. Kanskje det er en god ide å arrangere «taleskriveseminar» på konfirmantleiren? Utfordringen er herved gitt.
Det vil bli konfirmantleir i juni, og Sebastian gleder seg til å bli bedre kjent med de andre konfirmantene. Det at de ikke har fått være så mye sammen med de andre synes han har vært det kjipeste med den spesielle konfirmanttiden de har hatt. Han ser for seg at leiren blir litt som leirskole med kristne temaer. «Ja, med aktiviteter, bading, turer, spill og sånt». Og fotball. Så det må nok bli plass til både fotballsko og leggskinn når vi pakker bagen i juni og drar til Strandheim leirsted med 70 blide konfirmanter.