Navn: Pål Arne Winsnes
Alder: 62 år
Stilling; Fra 1.4.22 sokneprest i Rælingen sokn
Familie: Gift med Anne, tre sønner: Håkon (29), Erlend (26), Vetle (24).
Bakgrunn: Blant annet utdannelse fra Forsvaret, musikklinja i Staffeldsgata, BI, Diakonhjemmets sosialhøgskole, mastergrad i diakoni, teologisk tilleggsutdannelse som gir kompetanse til prestetjeneste.
Jobbet i blant annet Forsvaret (saniteten på Lahaugmoen), Lørenskog kommune, Fet kommune, Postbanken, egen konsulentvirksomhet, Kirkelige fellesråd i Trondheim, Trondheim kommune, Hamar bispedømme (sokneprest i Ringebu, Venabygd og Fåvang)
En ting kan man slå fast uten fare for å bli anklaget for overdrivelser:
Det mangler ikke på allsidighet i den nye rælingsprestens CV, verken når det gjelder utdannelse eller arbeidserfaring. Det vil føre for vidt å ta med alt, men trønderen har blant annet jobbet som befal i Forsvaret, som sosionom i Lørenskog, som kommunal byråkrat i Fet, rådgiver i Trondheim kommune, diakon og diakonirådgiver, som seniorrådgiver i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter og som sokneprest for tre sokn i Gudbrandsdalen – Ringebu, Venabygd og Fåvang.
Livslang læring er mer enn et tomt motto for denne mannen, som så seint for to år siden gjorde seg kvalifisert til prestetjeneste. Sammen med blant andre presten som han erstatter her i Rælingen, Åsmund Offernes, fullførte han – som da hadde både en mastergrad i diakoni og BI-utdannelse i bagasjen – den nødvendige teologiske utdanningen ved Kirkelig utdanningssenter i Tromsø. For vel ett år siden ble han ordinert av Hamar-biskop Solveig Fiske.
Kremjobb. Men vi må videre, som det heter – og litt tettere inn på hvem denne mannen er. På spørsmålet om hva som er det viktigste han tar med seg fra den brokete bakgrunnen og inn i rollen som sokneprest i Rælingen, svarer han:
–Utdanningen min og yrkesbakgrunnen min har gjort at jeg alltid har jobbet mye med mennesker. Jeg er kort og godt glad i folk. Det er viktig for en prest, som møter mange forskjellige mennesker i ulike livssituasjoner. Jeg er nok litt tryggere på meg selv nå enn jeg ville vært som ung og nyutdannet.
–Som en 62 år gammel og ganske fersk i rollen: Hvordan vil du oppsummere din prestegjerning så langt?
–Jeg har stortrivdes. Dette er verdens beste jobb. Jeg har nytte av all min kunnskap og erfaring – ja, dette er et yrke hvor jeg virkelig får brukt hele meg!
Kirke og indremisjon. Pål Arne er vokst opp like ved Lerkendal stadion i Trondheim. Faren var organist og moren jobbet i begravelsesbyrå.
Pål Arne var yngst i en søskenflokk på fem og svarer kontant ja, men dog med et smil om munnen, på spørsmål om han fikk mye juling av søsknene.
–Jeg kommer fra en aktiv familie, som var med i både kirkeliv og indremisjon. Det var alltid et åpent hus med mange på besøk.
–Og det ble vel ett og annet besøk på Lerkendal?
–Far var jo veldig fotballinteressert. Men han hadde ett prinsipp: Man skulle ikke gå på fotballkamp på søndager. Den gangen var avspark klokken ett. Men det hendte rett som det var at han gikk seg en tur forbi Lerkendal og tittet inn. Arenaen ligger jo også så nærme mitt barndomshjem at vi i det minste også kunne høre hvordan kampene gikk.
Du som leser, lurer sikkert på om den nye soknepresten fortsatt er Rosenborg-supporter. Mer om det seinere.
Prest for alle. –Helt kort, hvor vil du plassere deg teologisk – konservativ, liberal eller midt på treet?
–Jeg står sentralt i kirkens trosgrunnlag. Jeg vil være en prest for alle, de i ytterkantene inkludert – trekke fram dette viktige: Gud er romslig og favner alle med sin grenseløse nåde. Absolutt alle. Ingen skal føle seg bedre enn andre, ingen skal føle seg dårligere. Alle skal få leve i nåden og vite at de er elsket av Gud. Det er viktig å løfte fram håpet, spesielt i disse tider. Det kan svinge mellom tvil og tro i livet, og det er viktig at ingen føler seg aleine, men ha et fellesskap å tilhøre. I fellesskapet kan vi bli båret fram og bli holdt oppe av de andres tro. Det er dette som er så fint med menighetsfellesskap. Der kan vi sitte ned og kjenne på at andres tro bærer oss videre både gjennom sangen og musikken, diakonien, trosbekjennelsen, dåpen og nattverden. Jeg har lyst til å trekke fram dåpen som som et veldig godt eksempel på det å bli båret fram av andres tro. Foreldrene til et barn bærer barnet fram til tro på at det skjer et under i dåpen. Vi tror at barnet får del i Guds rike, svøpt i hans kjærligheten.
–Under innsettelsesgudstjenesten på selveste frigjøringsdagen skal du holde din første preken for oss rælinger. Kan du avsløre allerede nå noe av det du kommer til å legge vekt på?
–Uten at jeg foreløpig har sjekket prekenteksten: Jeg håper å kunne flette inn noe fra den danske fysikeren og musikeren Peter Bastian, som skrev en bok med en megetsigende tittel: Alltid allerede elsket. Disse tre ordene rommer uendelig mye.
Kjærlighet og fellesskap. For Pål Arne er det viktig også å få fram kraften som ligger i kjærlighetens budskap:
–Det kjærligheten kan, er å forene motsetninger. Det er viktig å kunne feire gudstjeneste, samles i Kristi kjærlighet, gå fra gudstjenesten og tjene hverandre med glede, spre det glade budskap og så komme tilbake til gudstjeneste igjen og gang på gang ta denne «runden».
–Etter to år med pandemi og delvis nedstengning; har du noen tanker om hva vi må gjøre for å få mer fart og spenning i menighetslivet igjen?
Pål Arne tar en liten tenkepause. Påpeker at han har jobbet under en måned i menigheten og deler av den tiden vært utslått av covid. Så svarer han:
–Jeg har for liten oversikt til å være konkret. Men det viktigste er å vite at hver enkelt betyr noe for fellesskapet. Folk må møte opp og delta, se på seg selv som en viktig brikke i et større hele. Folk i menigheten må gjerne invitere andre til å være med inn i fellesskapet. Ja, ta initiativ, enten det er å få med folk til gudstjenester eller til tilbudene som finnes på hverdagene, som fredagenes «Møteplassen» i Øvre Rælingen kirke.
Kirken i lokalsamfunnet. –Hvordan vil du beskrive Rælingen etter noen uker som prest her?
–Jeg tenker at jeg må bli mer kjent med både stab og menighet før jeg kan svare utfyllende på et slikt spørsmål. Det som er viktigst å få fram nå, er at vi hele tiden må bygge fellesskap der det er plass til alle. Skape tilhørighet. Jobbe for integrering. Kirken skal være en samfunnsaktør med stor betydning for lokalmiljøet. Selvsagt er det veldig viktig at folk virkelig opplever at de hører til et sted.
–Du har spesielt fra dine tid som rådgiver i Trondheim, jobbet mye med samarbeid mellom kirke og kommune, samt frivillighet ...
– ... Ja, det stemmer! Jeg har i mine forskjellige jobber hatt mange møter og mye samarbeid med kommuner, nå sist i Trondheim og Ringebu. Samskaping og sosial innovasjon er viktige begreper i denne sammenheng, og jeg vil mer enn gjerne bidra til å utvikle frivilligheten og samarbeidet mellom forskjellige aktører her i Rælingen. Vi er jo nå i Frivillighetens år, og kirka vil være med å feire frivilligheten gjennom dette året.
Ukjent side. –Hva ved personen Pål Arne Winsnes er det som vil overraske folk flest mest?
Spørsmålet kommer litt bardus på den nye presten, før han svarer:
–Det må være at jeg har campingvogn med spikertelt. Plassert på Frosta, på et fantastisk sted helt nede ved sjøen. Brukt relativt mye, spesielt under pandemien. Også har vi en 21 fots båt som vi bruker forskjellige steder – hekter henger på bilen og tar den med, gjerne til Oslofjorden og Øyeren.
–Andre fritidsbeskjeftigelser?
–Jeg følger med på fotball og var i 18 år trener og lagleder for lagene til mine tre sønner. (Her kunne det vært naturlig å legge inn spørsmål om han fortsatt er Rosenborg-supporter, men den nysgjerrige får lese til siste slutt...) Dessuten liker jeg meg veldig godt på fjellet, både til fots om sommeren og på ski om vinteren. Fotografering har helt fra ungdomstiden vært en kjær hobby. Og jeg har alltid vært veldig glad i å synge – i barnekor, ungdomskor og voksenkor. Har blant annet sunget i Minikoret i mange år, Oslo kammerkor, familekor og sist i Nidarosdomens oratoriekor. Har permisjon fra dette koret nå.
–Og du synger...
–Bass.
Stemmen er noe rusten under intervjuet, grunnet den allerede nevnte runden med korona. Men noen i menigheten har allerede hatt gleden av å høre Pål Arne synge, og neste mulighet blir under innsettelsesgudstjenesten 8. mai.
Supporteren. –Apropos rust: Har kjærligheten til RBK rustet?
–Nei, på ingen måte. Har jo hatt to nevøer på Rosenborg, og det forblir selvsagt laget mitt.
–Kan kanskje bli litt vanskelig her i LSK-land?
–Det tror jeg kommer til å gå helt fint. Og husk, Johan Petter spilte tross alt også på Lillestrøm!
–19. juni kommer Rekdals menn til Åråsen. Det gjør kanskje du også?
–Ja, tenkte jeg skulle gå sammen med deg …
Så får vi se hvem som går mest fornøyd ut av portene på Åråsen, presten eller intervjueren.